...alltid på hugget
Merete he alltid hatt et udsedvanli avslappa forhold te tøyvask. Både det å legge tøy te vask å det å skolle brette te tøy som va nyvaska. Når ho budde heime så måtte en ha både kart å kompass i lomma hvis en skolle inn på hosses rom. Te å med katten grudde sæ te å gå inn der.
Mi mor he årdna sæ greit med et heilt arsenal a tidligåre svigersønner, så ho æ sjeldent forlein for folk på dugnadane sine..
Av å te skloe æ ønske at noen greip inn å pønta litt på ønskelista mi…det vise sæ at det æ ikkje alltid lurt å få ønskane sine oppfølt.
Ho tok ud alt a tapeter, tepper å farger på 20 min. Ho hadde fått halsbetennelse å konne ikkje preke, så ho sadd bare midt i fargehandelen å pekte. Æ tru di va lige sjåkka som mæ dei som jåbba der.
Nå va der jo bare hav rondt denna øya, det va ikkje noen skjærgård som mi æ vant med her…kåm du uttforbi moloen så va Afrika neste stopp!
Å stå foran folk å preke he æ blitt vant med i dei seinåre årane, så det va ikkje så møe det, men å skolle stå der å være gøy….det grudde æ mæ litt te.
David å Vidar tok på sæ oppgaven med å «fordele» denna olje øve det meste som va asfaltert i Vennesla med hver sin venneslamercedes
Æ tenkte for mæsjøl at det einaste som klare å dra folk ud på sånnone plasser på kort varsel va gratis tobakk å brennevin
Det va ikkje fritt for at det så smått bjønte å kåge litt, kleggen hadde hitte kun vært ein masete turkamerat, men nå som svetten lå som et klamt teppe øve oss, så va veiving å ufint ordbruk et faktum.
Æ ronna hushjørnet å fant di oppi jordbærågåren te mamma. Der sadd di å maulte.
Satte du blikket i ein ellår anna brøuten kar oppenifrå vatnestraum, så skynta an sæ ner i sofaen å sadd som et konsti lide te-lys
