Slektstreff i Rona 2023

Det blei kalt inn te slektstreff i sommår. Nå ædde Odd Magne Røinås som æ eksperten, så då han plutseli fant ud at mi va i slekt mæ fleire enn mi visste så blei det slektstreff ud a det.

Litt om denna sia a slekta:

NIKOLAI OG INGIER I RONA

Nikolai Hansen Dolsvaag ble født i 1802 på gården Dolsvaag i Randesund. Foreldre var Hans Larsen Bjørndalen og Signe Olsdatter Dolsvaag. Farens slekt kom fra Strai, og morens slekt kom fra Vennesla. Gården Dolsvaag hadde Hans fått kjøpt året før Nikolai ble født, og noen år senere solgte han halve gården til broren, Fredrik.

Allerede i 1808 dør mor til Nikolai og hans lillesøster, Gunhild Johanne, og året etter dør også faren. Lille Nikolai blir tatt hånd om av sin onkel og tante, Fredrik og Anne. Anne var oppvokst på gården Mykland i Iveland. Hennes bror, Ommund, hadde overtatt gården på Mykland. Han hadde bare en sønn som levde opp, og det passet nok bra å få en ekstra «gårdsgutt» på Mykland. Derfor ble det til at Nikolai vokste opp der.

Ingier Kittelsdatter Kuarstøl ble født i 1806 på gården Kuarstøl helt sør i Iveland. Foreldre var Guri Jørgensdatter Knudane og Kjetil (Kittel) Sørensen Skulebergaasen. Guris slekt bodde i et par hundre år på nabogården, Knudane, og Kjetil kom fra en annen nabogård, nemlig Paulen, – som ligger på vestsida av Otra. Han bodde ei tid på husmannsplassen Skulebergaasen under Drivenes, og tok derfor dette navnet.

Gårdene Mykland og Kuarstøl lå langsmed «ferdaveien» som ivelendinger og setesdøler brukte når de skulle utover mot byen, så det er naturlig å tenke seg at Nikolai en vakker dag oppdaget at det fantes et «kjerringemne» bare noen kilometer unna.

Nikolai og Ingier giftet seg i 1827. De første årene bodde de hos Ingiers foreldre i Kuarstøl, og siden ei tid på plassen Torskjerr, et stykke nord for Kuarstøl. Mens de var i Kuarstøl og Torskjerr, fikk de 6 barn.

I 1843 fikk Nikolai «husmannseddel» av bonden på Mykland, og da hadde de allerede satt i gang med å bygge opp husmannsplassen Rona ved Jeppestølvannet. 3 år senere fikk de barn nr. 7, og henne gav de navnet Gunhild Johanne, til minne om Nikolais lille søster som døde bare 3 år gammel. I Rona gikk det etter hvert an å skaffe for til ei ku og noen få sauer og geiter. Kanskje kunne de også dyrke litt korn og poteter. Det er trolig at Nikolai skaffet seg litt inntekt av gårds- og skogsarbeid på Mykland og Jeppestøl.

Ingier døde i Rona i 1857, og året etter døde også Nikolai. De første årene etter at foreldrene var borte, fortsatte trolig barna livet på plassen fram til den ble solgt i 1863.

10. juni i Rona

Slektstreffet gjekk a stabelen 10.juni i Rona på Jeppestøl. Oliver å Espen fekk umiddelbart i oppdrag å ta sæ a jobben som parkeringsvakter. Di va såpass strenge at det va bare såvidt æ fekk låv te å kåmme inn 😉 

Ette å ha vist både pass å fødselsattest så slapp di mæ inn. Æ hadde våre inni Rona ei gång før i forbinnelse mæ at Odd Magne skolle skrive ei båg, men det va så lide mi va der at æ hadde mest gløymt åssen det så ud. 

Æ blei rækti forstøkt øve å flott der va, det va rækti nok haust forrige gång æ va der, men detta vå ein ånkli fin plass. 

Æ hadde lånt mæ mæ noe lydutstyr sånn at Odd Magne skolle sleppe å hauste så forskrekkeli, å så va det jo nærliggans å tru at der konne jo kåmme ein del som ikkje hørte så godt lengår..

Æ må sei æ blei reint forskrekka når æ så å mange som kåm på detta treffet. Æ blei egentli mest forstøkt øve å hvem som kåm. Der kåm jo folk som å godt visste hvem va, men som æ ikkje hadde noen aning om at mi va i slekt. Det va mesten litt flaut å skolle helse på…det viste sæ heldivis at di fleste følte det sånn. Detta va jo nytt for di sleste som va kåmme.

Di nærmaste kjente æ jo, men når det bjønne å dra sæ te både firemenninge å ikkje minst femmenninge så bjønne æ verkeli å slide med å hålle styr på di. Det æ då det æ greit å lene sæ på Odd Magne, han kan jo detten mest udenat.

Ettehvert så måtte mi jo ta sånnone gruppebilder, å det va då det åbenbarte sæ at di fleste va nok lige forvirra som det æ va når det gjalt slekta. 

Odd Magne befalt plutseli at nå skolle alle firemenninger stille sæ opp, å ettepå så skolle femmenningane… Det blei mange som bjønte å flakke mæ blikket i det belet ja.

«kåm an du øu…ja, å du», Odd Magne pekte å årdna ette beste evne. Det årdna så forskrekkeli greit egentli, så mi fekk knipsa none bilder.

Det va jo mæ som stod for denna fotograferinga, å det åbenbarte sæ jo et problem når femmingingane skolle fotograferes, for då mætte jo æ øu være med på bildet. Heldigvis så va der inngifta folk mæ denna daen. Faktisk inngifta folk med peiling på fotografering, så detta årdna sæ greit.

Om bildet

Her ser du Odd Magne å Gunn. Det æ nærliggans å tru at Odd Magne prøve å få vist Gunn å langt di måtte gå før i tia. 

Om bildet

Her ser du øu Odd Magne stenne å fortele om å langt han måtte gå før i tia, te ein ann ein.

Om bildet

Her ser du Odd Magne å mi mor Signe. Di vokste opp sammen på Tellhauane, der lekte di melkeruta i trappa. Av å te så måtte mamma være elg…

Om bildet

Gunn å mi mor Signe, hadde jo fått med sæ at der va fotograf på plass. Di stilte sæ opp i hytt å pine i håb om å bli fotografert. Æ holdt ud i det lengste, men når di trua med å ikkje bage fleire brød te mæ så måtte æ bare gje mæ.

Om bildet:

Her ser du Bjarne som fortele te Vidar å Astrid om å langt an pleie å gå i Speideren. Ette det æ konne forstå så va det vel så langt som det Odd Magne påsto han måtte gå.

Om bildet:

Her ser du Signe, ho he ikkje gått så langt. Jaffal ikkje så langt som bjarne å Odd Magne. Her he ho for anledninga slått sæ ner i ein tjuvlånt campingstol, å tatt på sæ å kåmme te bonne i denna soloflaska.

Om bildet:

Per Ove pleie som regel å kåmme sæ rondt i enten et skib, bil ellår motorsykkel, så han æ hellår ikkje kjent for å gå så meget. Litt sånn som Signe egentli. Han hadde tatt med sæ ei drone. Æ håbe æ fær kloa i dei bildane ettehvert, for det va litt a ein plass mi va på

Om bildet:

Onkel Oddvar va øu på plass. Han he nok uden tvil gått jaffal lige langt som Odd Magne. Deia Røinåsguttane va vel egentli kjent for å kåmme i noe motorisert. Ei gang han ikkje hadde løst te å gå så langt så håppa an a Setesdalsbanen i fart. Han æ ein a dei som va med å bygge tømmerrenna, den som alle valfarte te for å gå langt i nå.

Video

Odd Magne hadde verkeli forberedt sæ te denna daen. Han fortelte alt han konne om denna slekta. Æ fekk filma ein del a det. Det æ tri klipp som æ he såtte sammen te ett: 

Bilder

Æ fekk hjelp a Ninni te å fotografere litt. Alle bildane som blei knipsa he æ samla i denne bildeframvininga her:

Hvis du he løst te å ta ein titt i bildegalleriet, kanskje du vil laste ner noen a di te dykken sjøl, så kan du trøkke på linken onnår her:

Det blei ein aldeles nydeli dag der inne i Rona. Mi blei kjent med mange «nye» slektninger. Æ visste at slekta våres æ svær, altfor svær te å konne udenat, det va jo egentli før denna daen øu. Det æ litt a et arbei som ligge bag denna kartlegginga som Odd Magne drive med, detta sette æ ånkli stor pris på.