feb
Gratulere så møe mæ morsdaen, mamma. Gratulere så møe mæ daen te alle dykken mødrane.
Sjøl så he æ våre nere på butikken te Åse å handla blomstår. Detta æ jo på veine a bånnane mine. Det he blitt ein tradisjon at æ lettåre febrilsk enten ringe ellår melle te Åse at nå trenge æ hjelp. Å det jårr ho, vær einaste gång.
Æ tykke vel at deie oppsatsane hosses bli bittesyn større for hvert år som gjenge, for det bli stadi vanskliåre å få detta inn i bilen på ein forsvarli måde. Ikkje misnt så æ det mæ skrekk å gru æ snile mæ ner trappa frå gågade te der bilen stenne. Tenk hvis æ skolle ramle ner mæ ein heil skauholt i hennane?!.
I år så måtte æ ha mæ mæ bistand.
Men nå vadde jo mi mor som skolle hylles idag, ikkje blomstårpiken. Signe Røinås heide mi mor, å ho he æ kjent så lenge æ he levd. Det va bare såvidt mi slapp ifrå det begge to den daen æ skolle bli fødd. Om det va det at ho hadde kylt i sæ ei flaske mæ lakserolje som gjorde fødselen så komplisert vett mi ikkje noe om, men mi holdt på å stryge mæ begge to.
Akkorat i det belet ho lå der å trøkte å fræste så æ det nærliggans å tru at hi tregte forskrekkeli på heile greia, men sånn sett så va jo det litt seint å tenke sånn.
Det va då ho fekk sansa sæ, å ikkje minst når ho fekk se mæ at ho bestemte sæ for at denna gutten ville ho ha, for noe så skjønt hadde ingen andre sett før.
Ho bestemte sæ fort for at han aldri skolle skjemmes vekk. Han skolle hellår aldri være oppe lengre enn te når Dagsrevyen bjønte, uansett å dei andre bånnane i Brandehei fekk lov te.
Om det kun va a praktiske årsage ellår kanskje ein stram økonomi som gjorde det vites ikkje, men det blei tili bestemt at denna gutten aldri skolle få noe tøy som passa. Alt måtte kjøbes forsvært sånn at «han hadde noe å våkse i».
Problemet va bare at æ vokste jo ikkje!! Ikkje beinane jaffal. Det jekk ikkje bære te enn at ho måtte legge opp boksane heilt opp te kneane. Det vil jo sei at det plagget æ fekk på mæ va egentli bare lår…lår mæ livreim å lomme. Lommane mine va mest på leggen et bel.
Ettehvert så kåm der jo fleire bånn te. Dei vett ikkje å greit di hadde det. Når dei kåm så va jo prototypen testa ud ette alle konstens regler. Så dei he jo bare seilt inn i medvind te ein færi fasit.
At ho æ ei forskrekkeli go mor æ jo hevet øve einhver tvil. Det kan du enkelt se på ikkje bare den fantastiske prototypen a ein sønn, men det kan øu skimtes i dei andre bånnane hosses.
Ho æ såpass populær som mor at det æ faktisk fleire bånn enn sine som he ønska ho som si mor. None a di æ ho faktisk blitt mor te, di kalle mæ for bror jaffal. Æ kan godt skjønne di egntli. Det æ ein fantastisk gjeng ho he oppforstra.
Å ikkje for å kyde, for dei pleie æ å onngå, men æ he ein snigans mistanke om at mi bånnane he våre mæ på å forme ho litt mi øu.
Jaffal Merete, som he våre frykteli uhamskli oppi gjennom…Å Tommy øu når æ tenke mæ om..
Te tross for at det va mæ som måtte være «testsjåføren» i detta rallyet ditt, så ville æ ikkje ha endra på møe. Det einaste æ kjæme på i farta må være «min søknad» om å konne ligge øve hos Chris den lørdaskvellen på slutten a 80-tallet, konne ha blitt behandla på ein meir human måde enn «å ti fekk Chris å dei telefonkiosk heime?!»
Æ tenke møe på den kvellen då den gule Mercedesen kåm på stive hjul inn i sentrum å henta mæ sæ alle dei bånnane som hadde tenkt å ligge øve hos none..
Æ vett ikkje om none andre mødre som æ sånn som mi mor. Tru faktisk ikkje der æ none menneske på denna planeten som æ som ho…litt skrømmans egentli når en tenke på det 😉
Der æ jo selvfølgeli mange snille mødre, der æ mange mødre som kan veldi møe øu. Det æ ikkje det, men der æ slettes ikkje mange som he alt det du he, å ikkje minst delt å jårt så møe som det du he. Der stenne du aleine.
Så æ tenkte mæ detta innlegget gratulere mamma så møe mæ daen! Å æ kan skråsikkårt sei frå alle oss bånnane at mi æ forskrekkeli gla i dæ!
Ingvald (favoritten)
Fantastisk❤️