Blåveispiken Merete he bursta idag

Som mange a dykken kanskje he fått mæ dykken, så he det hent at æ av å te he tøysa litt mæ Merete her på denna bloggen..

Idag så he ho busta, så då tenkte æ at æ måtte klore ner none ord.

Både denna å forrige sønnda så he mæ å jentongen våre på jakt ette blåveis. Det æ noe mi pleie å jårr hvert år. Av å te så treffe mi, av å te så bomme mi totalt.

Mi he tri fire plasse som mi besøge på denna jakta. Den eine å langs linja på Kile, så he mi ein oppå Erkleiv, den tredje å rett innforbi Klepp, å den siste æ i Skjerkedalen.

Mi fær som regel mæ oss Daniel øu, men denna sønndaen så blei det bare oss to.

Blåveisane i Skjerkedalen finne du rett oppte den kvide striba, rett nerforbi avkjørslen te Skjervedal. Som dykken sikkårt kjenne godt te så kjøre di som di he stjelt både bil å bensin på det strekket der, så dykken må gå mæ ved!

Blåveisane i Skjerkedalen he ein litt ann blåfarge enn dei du vanlivis finne. Deia æ litt blassåre, mest lilla i fargen. Om detta he noe mæ at di æ blitt ligbleige a all denna hausne kjøringa a folk frå Vatnestraum vites ikkje, men bleige æ di nå jaffal.

Forrige helj så va mi øu oppøve her å sjekka, då så mi ingen. Mi føyg forbi i 80, å æ hadde befalt jentongen te å henge ud a vinduet for å speide, men ingen treff.

Denna helja traff det. Både på Klepp å i Skjerkedalen fekk mi fangst. Målfrid kåm jo susans forbi i overlydsfart å fekk såtte ein ånkli støkk i oss mæ blåsa si. Det va mest som il tempo gigante.

Helene Ingebretsen i Skjerkedalen

På Kile, forrige helj, så blåste der jo røntgen vind i alle retninge, så det va mæ blanna følelse mi kjempa oss øve brua å oppøve den gamle banetraseen. Det så ånkli glissent ud, men plutseli så va der ein blåveis som sto der å blonka te oss.

Det «løsne» litt i humøret når mi finne blåveisen, en fær det lissom bekrefta at nå ædde snart vår å sommår igjen. Mi vippa innom den gamle stasjonen på Kile på returen, egentli bare for å slå i hjel noe tid. Men det må æ sei, den gjengen som va på arbei der va a den ånkli muntre typen. Kjære vene så godt i lage! Det va tydeli at di hadde ensa vårtegnane dei øu.

Mi mor he fortelt at før i tia så va der så mange blåveis bag bedehuset på Grovane. Mi stoppa å tok ein kikk, men der va ingen å se.

Bytta te miniskjørt bag bedehuset på Grovane

Mamma si søstår, Ingrid, hadde våre i England. Detta æ jo et bel sia. Detta va når di budde på Steinsfossen. Mi mor meinte ho va 16-17 år gammel. Så det vil jo sei at det å gå i miniskjørt va ganske så nytt. Jaffal her te lands, vil æ tru. I England så va det nok meir vanli.

Det skolle ikkje bare være kårt å trångt, det skolle være forskrekkeli kårt, ser du. Det va mest som ei livreim å reine..

Å det va et sånnet ho fekk i gave å søstra si.

Ho ville jo jønne te bygda å få vist detta fine miniskjørte sitt te alle vennane sine, kan du vede. Men det kåm et ganske så bastant nei ifrå far hosses. Sysså konne ho ikkje bli sett blant folk!

Men mamma visst råd. Når ho skolle sykle hitt bedehuset får å ta ruta te bygda, så hadde ho gjøymt skjørtet onnår «det vanlie» tøyet sitt. Så pilte ho opp i skauen bag bedehuset å bytta te detta minimale skjørtet sitt, før å føyg te bygda med ruta.

Å når ho kåm heim igjen, så va det opp i skauen igjen å fekk bytta te anstendi bekledning igjen.

Æ gjekk å tenkte litt på detta når æ gjekk å leida ette blåveis der idag, det slo mæ at det va ikkje vanskeli å skjønne å søtrane mine hadde det ifrå..

Blåveispiken/burstabarnet Merete ja. Du lure kanskje forskrekkeli åffår æ bare bable om blåveis å ikkje Merete?! Ja, det skjønne æ godt, men nå ska du høre. Merete he nok sannsynlivis gått rondt å grudd sæ te det æ muligens konne finne på å skrive om ho. Så ho he nok pløyd igjennom alt detta om blåveisen fire-fem gånge nå vil æ tru. Ho he jo dysleksi, så æ bli ikkje forondra om ho he fått andre øu te å tråle igjennom all denna teksten, på leiding ette noe om ho.

Så versego, Merete. Gratulere mæ daen.

Du æ jo mest som ein blåveis å reine. Sjelden, å vanskeli å finne, men som jårr oss gla hver gång mi ser dæ, mesten hver gång jaffal 😉

Mi he tenkt på dæ hver gång mi så ein blåveis idag 🙂

Helene Ingebretsen på Klepp