«ein eldre mann»

Det æ ikkje bare bare å bli eldre, kan æ fortele dykken. Det siste æ va ude for va at frisøren spørte om ho skolle pompe mæ opp.. Æ ska prøve å gå igjennom detta for dykken, for detta kåm som et sjåkk på mæ øu..

For et par vege sia så blei å tipsa om at ein podkast som heide Skjærgårdspodden hadde tatt føre sæ ein a historiane te Kranglefant. Detta hørtes jo vel å bra ud det, tenkte æ. Æ hørte igjennom denna podkasten. Æ hadde rigga mæ te på sofaen mæ pledd å ragglådde, å gleda mæ egentli forskrekkeli te detta.

Æ he jo hørt om deia folkane før, di he jo mani mæ å harselere med både dialekten våres å ting mi drive med i denna bygda. Di jårr det jo på ein gøy måde, av å te så tykke æ di æ modie å kan befinne sæ på tønn is, men noe må jo mi øu tåle å høre.

Så æ va spent. Podkasten gjekk fint den, di æ forskrekkeli vittie, så æ koste mæ veldi…heilt te di kåm te historien min, ellår, historien gjekk forskrekkeli greit. Di lo å koste sæ, han va slettes ikkje så gal te å drive venndølsk på høytlesning, men det va måden di introduserte mæ på, som fekk mæ te å hiva a mæ pleddet i et heljeli røsk!

Altså di konkluderte med at undertegnede va ein eldre mann…KONKLUDERTE MED.. di hadde faktisk ei kjapp evaluering, å konkluderte med at detta va ein eldre mann med ein gammeldags blogg!!?!!

Æ fant mæsjøl småtravans i kring uttpå stuegålvet i vantru å i forskrekkelse øve det æ just hadde hørt! …eldre mann lissom??! Æ mi kåmme der allerede?

Sjøl så va æ jo på det tidspunktet dypt ueni i derås resonnement, dypt ueni. Her må noe gjøres, tenkte æ. Det føste som slo mæ va å få tatt ud i skauen for å binne opp et sinna bjørkeris, for så å ta turen te Mandal å fortele deia guttane å henne Adam kjøpte øl henne!

rr ro ro roooli nå!

Æ tenkte det va best å la detta roe sæ litt, før æ enten tok pennen fatt ellår besøkte deia guttane. En ska ikkje gjårr formøe i affekt he æ lært. Detta gjenge sæ nok te, tenkte æ.

Nå he det gått et par vege sia den fatale podkasten, å æ he vel endra litt meining. Det he skjedd et par endringe, ellår æ he våre igjennom et par opplevelser i det siste som he «såtte mæ på plass».

Æ he våre hos dåktåren, ellår æ va på vei inn te dåktåren då det skjedde. Som di fleste på min alder så æ turane te dåktåren litt forskjelli i forhåll te åssen di va før. Før så va det som regel snakk om å som skolle fikses, nå ædde gått meir øve te «å kan du leve med?».

En prøve jo å pønte litt på det når en ska opp te dåktåren å jårr rede for sæ sjøl. En vil jo ikkje bli avskilta hellår, så en pønte på det så godt en kan. Æ tenkte æ skolle være grei å skifte fus. Få a mæ detta støvete arbeistøyet, å hellår stille ganske så strigla i tøyet.

Æ he ei dongribokse som æ lige godt, æ fær mæ ikkje te å hive ho. Lommane he rakna å ho æ så tønnslitt at ho tåle hellår ikkje modvind. Det va denna boksa æ fekk tredd på mæ. Æ treiv øu med mæ ei pakke med halspastiller. Tenkte det va lust å ha ein frisk pust, en vett jo aldri å nærgåans di bli deia dåktårane.

Ided æ skreid inn på legesenteret så heiv æ innpå ein pastill. Bilnøylen stappa æ i den eine lomma å eska med pastille i den andre lomma.

Æ merka ganske så kjapt at bilnøylen plutseli va på vei nerøve låret, æ hadde tydlivis vært litt uvøren nå æ stappa an i den revne lomma.

Æ la mæ ganske så kjapt ette an nerøve låret, men måtte gje tapt når heile armen va nerri lomma. Det va då æ merka at eska med pastille øu hadde lagt på vandringstur nerøve det andre låret.

Just nå va der ingen andre folk i nærheden, men æ måtte skynte mæ te å få detta onnår kontroll, for nå sto æ med begge armane dypt ner i lommane mine, mest te albuane faktisk.

Panikken bjønte så smått å ta øve, for æ sto jo just med heisen der alle konne se mæ. Æ fekk jo ikkje tag i eska hellår, men den datt ikkje forbi kneet som nøylen hadde jårt, så æ bjønte å reste på beinet. Litt sånn som visst du sette strømpe på ein katt. Denna pastilleska fante det for godt å åbne sæ sånn at det bjønte å drøsse ud lakrispastille ud a boksebeinet. Det va då heisdøra åbna sæ, å det kåm ud ei ganske så fin frue.

Ho så jo med forskrekkelse hitt på denna fyren med begge armane dypt i lommane sine som just hadde dandert et kringvern a halspastiller rondt sæ..

Skakk i ryggen

Det henne frå tid te annen at ryggen slær sæ vrang. Å då må æ ta litt hensyn te den et bel. Som regel så kan æ gå på arbei, så heilt galt æ det ikkje. Æ vågna mæ sånnein rygg her forleden. Æ visste at æ skolle krangle med noe belegg på vegg denna daen, så æ va ganske så spent på vei te arbei.

Alderen he jo øu jårt at æ må gå i ragglådde det meste a året, sånn for å hålle varmen vett du, men di kan jo være forskrekkeli glatte deia låddane. Detta fant æ ud på arbei denna daen. Æ skolle bare trø ner a ei lida gardintrapp då låddane fant ud at di hellår ville hive mæ ner.

Æ tenkte med mæ sjøl på vei ner mod gålvet at detta va jo et forskrekkeli naudent fall. Alt gjekk så seint, å hadde tid te å registrere alt sammen. Æ konne ikkje minnest at æ pleide å ramle på detta viset før i tia.

Æ va heilt nere på alle fire før det ga sæ, bare for å registrere at begge sjefane mine sto i døra å kikka inn på mæ. Den eina bare himla mæ øyane å gjekk, den andre sto mållaus å stirra. En konne se at han hadde problem med å registrere det han just hadde sett.

Ryggen blei jo ikkje akkorat noe bære a detta sønnlie «fallet», men æ hålt nå ud daen. Æ konne liksågodt hålle på, for æ hadde time hos frisøren klåkka fire. Å det va ingenting å heim ette før det.

Mi prekte om alt muli hos frisøren, æ tykke di æ både flinke å trivelie der, jaffal når en tenke på å lide æ he med mæ som di må jobbe med. Æ he tidligåre fått frisøren te å grine, det kan du lse meir om her.

Denna gånga grein ho ikkje, det gjekk rekti så greit. Ein himla fin sveis fekk ho øu te. Det va når ho va fære å æ skolle reise mæ ud a stolen det fatale skjedde.

Ryggen hadde tydelivis tatt helj, å det va ikkje bønn å kåmme sæ opp a stolen. Æ jokka å vrei mæ ette beste evne, men blei hengans i armane med fua heilt uttpå kanten. Æ konne jo ikkje gje mæ, for ho sto jo rett der å så på detta skuet.

«æ kjæme mæ ikkje opp æ», fekk æ ganske så flau yttra.

«offamædå», seie frisøren, «he du fått dæ ein sånnein vond rygg? Ska æ pompe dæ opp litt?»

Altså, detta gjorde jo ikkje situasjonen det grann bære, for nå bjønte jo æ å læ. Hengans ette armane, småjokkans fekk æ et glimt a mæsjøl i speilen, å konne se at ho va lige flau som det æ va forskrekka…»æ meinte stolen altså, æ kan pompe opp stolen»..

Æ fortelte om detta te kåna når æ kåm heim, æ sto å tvihålt mæ fast i kjøkkenbenken, å egentli søkte både trøst å sympati, men då så ho sitt snitt te å hellår gje mæ ein stikkår…

«hvis du vil så kan å gå hitt te naboen å låne ein sånnein gåstol te dæ, måtte ikkje den være grei å ha når du ska på konsert på Hunsfos imårra med Nazareth?!».

Guttongen streifa øu forbi just då, å fekk ytra at «tru du ikkje di he ein egen seksjon der ner te sånnone som dæ? du gjenge sikkårt rett forbi heile køen».

Så det æ slettes ikkje bare frå Mandal å Skjærgårdspodden en ska ha det, en fær det pæremæ ifrå kollegae å famelien øu!

Nå æ det ikkje føste gånga æ he tusta det te med ryggen i det offentlie, æ he ein historie te om den..

link

Så ette å ha registrert deia hendelsane så kan æ sei at æ he lagt vekk bjørkeriset. Æ æ slettes ikkje eni med Skjærgårdspodden om at undertegnede æ «ein eldre mann», men æ he tatt innøve mæ at æ æ ein fyr som æ eldre enn mange andre her te lands.

Æ tykke dykken skolle vippe innom denna podkasten, å jaffal denna eposiden. Hvis du spole fram te ca 55 minutt, så kan du høre om når di preke om Kranglefant

Gammeldags

Æ ter det som et hint, æ vett jaffal på minuttet å ti æ blei ansett som ein eldre mann…ein eldre mann med ein gammeldags blogg!!!!

OVER OG UT!!