Hvis veggane konne preke..

Mi hadde ei fantastisk tid oppå Grovane

Som noen a dykken sikkårt he fått med dykken så he jo mi budd litt rondtomforbi. Ikkje bare «langstrakt» he mi budd, men øu ofte he mi flytta på oss. Litt sånn som «fantane» før i tia.

Ein a plassane mi he budd æ på Grovane, Kvernhusdalen for å være heilt korrekt. Mi mor vokste jo opp på dei traktane. Ho he jo i ein årrekke hardnakka hevda at ho blei fødd på Kringsjå, men «registerane» he aldri konne vist te det, å sia samtlige a søsknane hosses huske dårli, så he det aldri blitt endra på just det.

Ho å sprellen kjøpte detta huset i 89. Æ meine det va bror hosses Oddvar å sønnen Thomas, som bygde detta for ho. Æ kan jaffal minnest at Thomas smalt på den siste taklista på brannmuren når mi kåm stormans inn med flyttelasset.

Ho tok ud alt a tapeter, tepper å farger på 20 min. Ho hadde fått halsbetennelse å konne ikkje preke, så ho sadd bare midt i fargehandelen å pekte. Æ tru di va lige sjåkka som mæ dei som jåbba der.

men, iallefall…Æ blei just tipsa om at detta huset nå æ lagt for salg. Å då datt det på noen erindringer frå den tia våres på Grovane.

Det meste va stas å gøy, men mi «mista» mesten Tommy te skauen der. Merete prøvde å fryse ihjel ein undulat øu, ei gång så æ mæ nødt te å vanne ei frøken med hageslangen…gjennom et vindu i andre etasje…mens ho sov.

Kan ta Tommy fus…Han..han æ jo som an æ. Mi slo tili ifrå oss å jårr noe med an egentli. Han surra med sitt, å trivdes best med det. 

Ei gång, ellår fleira gånge, så he an «ståkke avsted», sånn at mi verkeli he måtte leide ette an. Mamma he fleire enn ei gång såtte igång leideaksjon ette den fyren der.

Oppe på loftet i detta huset, så hadde Thomas lage innbygde senger i veggane…med kott i tillegg. Det som Tommy hadde fånne ud va at der va et rom innforbi kottet…bag senga lissom. Detta va det bare han som visste om, en måtte åle sæ igjennom før det åbna sæ opp litt igjen. Der hadde an rigga sæ te med pude å pledd. Han hadde faktisk montert hylle å lampe øu. Det va heilt telfeldig at noen fekk øye på skjøydeledningen som gjekk inn i kottet..

Ei ann gång så føyg an te skogs aleine. Då hadde an laga spyd a et kosteskaft, å ville på jakt sikkårt. Det endte med at an spidda sæ på detta skaftet, å blei liggans uddi der med et skaft tvers igjennom låret. Detta va jo lenge før noen hadde mobiltelefon, så han gjorde det som måtte jøres…Vri å dra detta spydet ud igjen, for det va jo umøuli å konne gå med. Det spydet henge på veggen nerrpå sjugehuset i byen, tru æ…Te skrekk å advarsel!

Mi hadde foggel når mi budde der. Æ kan ikkje minnest å an heide, men det va ein blå undulat. 

Foggelen hadde jo aldri sett ein tri-etasjers oven, så det va jo ikkje godt for den å vede at an ikkje måtte sette sæ der. Mamma hadde fyrt opp så denna ovnen mest stod å dirra. Foggelen hadde sæ ei ronde i stua før an gjekk inn for landing på «tårnet». Det ei snarlig avgang igjen, å an måtte ha fire fem ronder i heimen før an hadde kjølt ner labbane å tårte å lande på gardinstånga igjen.

Ikkje hadde an sett pizza hellår før tru æ…Ein kvell mi hadde rigga oss te i sofaen med ein gedigen heimelaga pizza midt på borden, så va an på tokt igjen. Han kåm frå kjøkkenet inn som ein Spitfire, med peiling på maden.

Han pleide å ede sammen med oss. Då sadd an enten på hånna di å åd det samme som du prøvde sjøl å stappe i kjeften, ellår så sadd an på kanten a skåla å frotsa i det som lå der. 

Denna gånga må an ha vært forskrekkeli solten, for an gjekk inn for langing midt i pizzaen! Han hadde såpass fart, å pizza-osten va nysmelta, så an dro med sæ det meste a fyll å ost heilt ud te kanten. Der stoppa det, foggelen tippa brått framøve å klaska trynet i denna «suppa»a ost å fyll. Bare for å registrere at alt detta kommerset som hadde nyoppstått rondt bordet IKKJE va a begeistring.

Han smatt avsted, å blei siddans oppå gardinstånga med pizzafyll opp te øyrane.

An va jo ånkli selskabsjug denna foggelen. Å kåm du med blaut hår så va an der med ei gång å ville smatte på håret…ikkje spør, æ vett ikkje åffår. det va bare ein mani an hadde.

Han hadde mani med å ville «sidde på» når mi skolle lage mad. Då kåm an flaksans, just som om an følte an måtte bidra, ellår sjefe litt. Han ville allårhelst sidde på den hånna som du holdt kniven i. Så når en skar brødskjevane, så va det mest som å være på tivoli for an.

Merete blei jo ånkli lei a detta te tie. Mi hadde sånn derre kjølerom i detta huset, sånnet du konne spasere inni. Foggelen flaksa jo inn å ud derifrå den øu, alt ette som om å henne ting skjedde. Just idet an fløy inn så smalt ho igjen døra ette an…då va ho ånkli lei a an!

Ho rigga sæ te i sofaen for å ede ifred, gløymte vel heile frærkreet egentli. Det va ikkje før mamma kåm heim ifrå handleturen mi fant an…Då sadd an der på sia ein boks leverpostei å hutra å frøys i begmørket..

Æ tru det for hålle detta ei stond…jaffal te di he fått selt huset der oppe…så for æ hellår preke litt om å ramle ner ifrå stigen å kvælerslangen ei ann gång…

jaja…ho derre æ så mæ nødt te å «vanne»….æ sleppe vel ikkje onna den. 

Mæ å Monica kjøpte jo detta huset ettehvert. Det va i den tia æ jåbba på drosjesentralen. Æ dei vaktane blei ofte seine. Jaffal i heljane. 

Den eine gånga, å den einaste vil æ påstå, så denna metoden funke bra…vil nå æ påstå då..altså. Denna eine gånga…så presterte fruen å låse mæ ude! Frekkhedens nådegave skyr ingen midler tydligvis. Der sto æ då…såå nærme, men alligavel såååå langt ifrå. Mi hadde soverommet oppi andre etasje, æ fekk øye på at vinduet stod åbent. Æ tenkte at nå ska æ ikkje naude mæ opp i ein stige…for æ hadde just ramla ner a ein når æ hadde malt huset vega i forveien. 

Rett onnår detta vinduet så hadde mi hageslangen…Nå ska det seies at æ hadde prøvd å vekke ho både med ringeklåkka, telefon, bank å spark. Æ hadde te å med banka i veggen med ei rive…

Det va då hageslangen åbenbarte sæ for mæ. 

Æ satt på follt trøkk, å styret strålen så an traff rett i skråtaket øve senga. Det blei jo selvfølgelig et helsikes leven, for å hadde follt trøkk på vannet å banka i veggen med riva samtidig…for å være passelig effektiv kan skjønne.

Ho vågna jo, men ikkje sånn som æ hadde sett føre mæ egentli. Ho blei litt meir øveraska enn det æ hadde bereint..Ho måtte ha et bel onnår dyna, vedskrøymt faktisk. Detta tenkte jo ikkje æ på…æ trudde bare at ho såv tongt, så æ ga mæ jo ikkje. Meire vann!!

Ho åbna døra ettehvert, det va då æ fekk se «verket» mitt. Då va ho så vond at æ følte det «ikkje trygt» å legge mæ te å såve..

så at det funke er hevet øve einhver tvil, men om æ kjæme te å jårr det igjen??!

Neppe, he ikkje tårt hitte jaffal!

Men tebage te mamma å Kringsjå. For ikkje så lenge sia, så fekk ho omgjårt registeret øve hvem som hadde blitt fødd på Kringsj. Di pleide hver vår å ta opp te Tellhaugane, men det året ho blei fødd, så va der så forskrekkeli med snø, så avreisa opp te gården va utsatt te det hadde tint meir…derfor råkk ho å bli fødd på Kringsjå… Æ ser at på lista som henge v kraftstasjonen så æ ho ikkje ført på ennå, men det tru æ ikkje ho vett. Kanskje best å ikkje gni det inn..