apr
Æ he vært på tur med Agder Fuglehundklubb et par gånge nå. Ei gång på hausten å ei gång nå i vinter, Det viste sæ å bli litt meir udfordrans enn føst antatt..
Noen jaktmenneske he æ aldri våre, tross hedelige forsøg frå min far. Det æ kameraet som blei mitt udvalgte «våpen» når æ ter te skogs.
Æ kan vel hellår ikkje kalle mæ for et «honnemenneske» hellår, for den firbeinte pelsdotten æ he heime ligne meir på ein katt enn ein honn, men detta hindra mæ slettes ikkje i å takke ja te å reise på tur med denna gjengen frå Agder Hundeklubb.
HAUST-TUREN
I høst så va æ litt spent, æ hadde jo hørt bittesyn om åssen deia prøvane udspant sæ. Æ hadde for sikkårhetsskyld tatt ein telefon te min far å fått ei innføring.
Det som æ va mest spent på sjøl, va om formen min va god nok te å hålle følle med deia jegårne, men det gjekk øve når æ så di…Den eine stod på hjørne a hytta å sturøykte med begge hennane når æ svingte inn i tunet, den andre sto lettåre henslengt å dampa på ei pibe, så just det med å ha god nok form slo æ mæ te ro med ganske kjapt.
Daen ettepå så sto æ klar te kamp langs veien på Bjåen sammen med et kobbel a jegåre å honne. Jegårane va lige spente som honnane va dyre.
Dommeren instruerte å fortelte litt om åssen detta skolle foregå mens han dampa godt i piba si. Fyren va rondt 70 år å det va han æ skolle henge på den daen.
Æ hadde sjøl slutta å røyge et halt års tid i forveien, å æ va i den illusjon om at formen min va betrakteli bære enn di fleste der. Di seie jo at formen bli bære når du slutte å røyge…
Det æ sluddår å vås kan æ melle om!
Det vise sæ at denna dommeren æ skolle følle va fødd i oppforbakke, å hadde kun gått i ein oppforbakke sia…oppforbakke i modvind!!
Det gjekk jamt oppøve, ikkje avskrekkans fort, men jamnt godt drev. Å når honnane fekk «stand» å skolle bedømmes så satte denna mannen opp et imponerans tempo! Æ hadde jo sett føre mæ et bedagli tempo denna daen, for det va det di sa, ikkje detta her?!
Sekken min va så studd a kamera å linser at æ hadde ikkje plass te verken mad ellår drikke! Ikkje konne æ slenge sekken ifrå mæ hellår, for mi skolle langt, veldig langt…å oppøve! Velllldig langt oppøve skolle mi!
Du vett…når en kjøre igjennom Hovden å Bjåen, så tru en jo at en æ temmli nærme toppen a kloden, men neiiiidå. Det æ møøøøe igjen opp te toppen!
Å når du kjæme te toppen, så ser du ein ny topp…Ein topp som ligge møe høyåre enn den du just klatra opp på. Å det æ oppå den toppen den derre helsikes honnen fær stand!! Opp der røym mi…ja, du las rekti…MI RØYM OPP DER!!
Mi va så høgt at mi mest konne se kromminga på jorda..
En blir ikkje i bære form a å slutte å røyge! En blir bare i bære form enn det en hadde vært i hvis ikkje en hadde slutta!!
Å det he ingenting med god form å jårr!!
Æ så jo ikkje klart eigång!! Ikkje klarte æ å hålle kameraet hellår mesten!!
Denna klubben blei jaffal såpass fornøyde med bildane at di inviterte mæ med på ein ny tur…på vinteren…på ski…
VINTER-TUREN
Æ sa jo selvfølgeli ja, når di ringte…Æ he jo «Toddens Skiskule» i bonnen, så å galt kan det gå lissom..å så he æ hukommelse som ein gullfisk…då blir svaret ja då…
Æ vippa innom garasjen for å sjekke om æ fremdeles hadde ski, å det hadde æ. Di æ blitt noen år gamle, men di ser flonka nye ud. Så æ reinte med at dei va gode nok. Va jo bare å bøste a noe spindelsvev..
Når det nærma sæ avreise så gjorde æ den fatale feilen å ringe min bror Rune for å få noen tips.. Rune æ sånnein utstyrsfreak som æ godt oppdatert på alt sånnone ting. Han he fogglehonn sjøl å bedrive møe a tia si på ski.
Æ skolle bare spør om noe nymotens æ hadde hørt om…noe nytt som konne legges på onnår skiane. Felle heide det.. Det endte opp med at han kåm styrtans med alt tenkeli utstyr te mæ. Felle, ski å staver..
Om det va Rolls Royce som hadde produsert detta utstyret vites ikkje , men det va faktisk litt skoffans når di meldte om at mi bare skolle gå på beinane denna daen. Det va 20 minusgrader å skare øve alt.
Æ hadde jo gleda mæ litt te å vise godtfolket detta fansye utstyret..å pile rett opp dei brattaste stupane uden den minste anstrengelse. Det virka jaffal sånn på Rune at di konne det..
Det va Trond som leda an denna daen. Trond kjenne æ ifra før. Han va ikkje klar øve at det skolle være med fotograf på denna prøven, å va egentlig mest oppdatert øve at han ikkje hadde med sæ kam.
Litt uttpå daen så skåtta an hitt på mæ mens han stramma livreima litt, så seie an: Nå må æ ikkje stramme meir, for då bli æ seans ud som ei stokkmaur på bildane dine..
Æ va blitt utstyrt med noe som heide Brynje. Det æ et onnårtøy som ligne litt på den type onnårtøy damane træ på sæ når di ska på arbei i Red-Light District i Amsterdam. Det æ noe netting-ting som en må åle sæ inn i. Camilla på Villmarksglimt i Vennesla meinte bestemt på at detta va noe for mæ..
Altså hvis du stikke ein strikkepinne igjennom ein hekla dug, så fær du noe som ligna på mæ denna daen.. Æ he aldri fått på mæ noen plagg så fort noen gång, æ va livredd for at noen plutseli skolle kåmme stormans inn på såverommet å se mæ inntolla i detta garnet!
Nå va det jo ikkje bare sånn æ gjekk, æ hadde jo annt tøy øve selvfølgeli, men det føltes ikkje rækti te å bjønne med. Æ tenkte litt på å æ skolle sei hvis æ kanskje måtte hentes a Røde kors å måtte te legen…Det va jo ikkje heilt utenkeli faktisk…å skollen sei då?!
«det æ ikkje som det ser ud te altså…»
Det vise sæ at detta funke som bare juling. Æ frøys ikkje det grann, å ikkje blei æ søkkblaud når æ sjaua hellår.
For sjaue måtte æ. Det vise sæ at Trond va spræg som pokker han øu! Det va ikkje ei kleiv han ikkje ville opp.
Daen ettepå så va det ikkje så kaldt. Så då skolle mi gå på ski. Æ tok mæ god tid denna mårraen. Dei andre reiste ner te «opprop», mens æ rigga te skiane.
Æ va siste mann ud a hytta, så då æ ikkje fant den eine pakka med feller så bjønte panikken så smått å melle sæ. Utstyret va jo det som skolle hjelpe mæ å hålle følle med deia «jernmenneskane!».
Æ fant kun ein «felleboks», den andre va søkk vekk. Ja ja, tenkte æ. Skiane æ jo nye å smørefrie, så å galt kan det gå lissom. Æ ville jo ikkje være den som kåm dinglans med ein fell hellår. Konne jo risikere å bare gå i ring oppå der..
Æ sto rag i ryggen å klar te kamp når dei andre kåm. Det va samme dommeren som i haust æ skolle følle. Æ snigkikka på skiane hansine å tenkte at detta ska gå greit… Rune sine ski kjæme te å knuuuuse dei der jaffal.
Det som ikkje æ hadde tenkt på va noe Rune nevnte i forbifarten når æ henta skiane… «nå he æ preppa di med glider, sia du ska gå med feller, så fær du jaffal litt fart i uttforbakkane».
Rune gjår sjeldent ellår aldri dårlig arbei, det hadde an ikkje jårt denna gånga hellår. Æ tok ett steg te sia…plutselig ville skiane framøve, begge to! Undertegnede samt sekken ville ikkje framøve. Æ blei ståans lent på stavane med lett bøy i krøppen. Mest som ein omvendt banan egentli. Æ konne kjenne tæane prøvde å dra mæ inn i balanse igjen. Med et ganske så forsiktig frå-stikk med stavane kombinert med et kjapt knebøy så fant æ litt balanse igjen.
Nå ska det seies at detta udspant sæ rett bag ryggen te dommeren mens han holdt dagens info…dvs samtlige andre så jo godt å som udspant sæ hitti dvergbjørkane..
Det blir litt for nært å sårt å skolle udbrodere dei neste timane. Æ gjekk litt tidli heimøve den daen, kan mi ikkje hellår seie det sånn?
Glien va upåklageli når æ skolle nerøve igjen. Det va som et prosjektil mesten. Æ huska Toddens tips om lett knebøy, fræske fråspark å dobbelttak..
Det va godt å komme te bilen igjen. Fekk pakka vekk alt å ville kvile litt med ein skvett kaffi. Æ blei siddans å se på den andre boksen med «felle». Tenkte æ måtte sjekke ud detta, for æ måtte jo kjøbe ny te Rune.
Nå æ då åbne denna boksen så tru du pæremæ ikkje det åbenbare sæ et «sett» med feller!!?! To stykken!! Et par lissom, i hver boks! Æ blei så vond at æ mest blei svimmel!!
Ingen hadde fortelt mæ at deie lå i par..Der hadde just æ kjempa min livs kamp mod samtlige elementer denna kloden kan teby!!
Altså di kan ta deia fellane å hive di så langt at di aldri klare å finne di igjen…
men det verste æ vel at nå må æ på butikken å kjøbe nye feller te Rune..
BJÅEN TURISTHYTTE
Æ kjæme ikkje udenom å nevne Bjåen Turisthytte. Det va der mi budde begge gångane. Æ he jo kjørt forbi Bjåen mange gånge oppigjennom, men aldri vært inne te denna plassen.
Nå æ jo æ vant med maden te Signe Røinås på Ose Turistheim…den maden ho lagde på Bjåen va heilt oppi der på nivået te Signe. Nybagte brød te frokost å ein middag som va te å dåne a!
Mi leide 4 leiligheter samt et hus. Huset va a den stokkebygde typen, med all den sjarm som følle med. Leilighedane va moderne, tru ikkje dei konne være så mange årane. Å så va der så fredli…veldig fredli!
Tusen takk for turen! Det blei ein opplevelse a dei sjeldne!
Takk for at du vippa innom!
Del jønne deia innleggane med andre hvis du fant noe gøy noe. Vipp innom nettbutikken å kikk dæ litt rondt. Der finner du alt ifrå kaffikåpper te bilder du kan ha på veggen. "by Kranglefant" er en kolleksjon med produkter som er utarbeidet i sammen med Ressursen på Hunsøya. Detta er produkter som er vennesla-inspirert. Deia produktane lage di øu her i Vennesla by Kranglefant