Tidløs I Gruva

Æ trudde aldri æ skolle røkke detta. Æ hadde tatt på mæ et brøllop som skolle vare te langt uttpå kvellen. Så æ hadde egentli sagt at ikkje æ konne kåmme.

Daen bjønte som planlagt. Det blei ein kjapp fotosjut a bruden hos frisøren i hal ti tia. Daen lå veldi godt planlagt. 

Detta brudeparet va a den «fræske» typen. Altså di va mæ på det meste. 

Det æ ikkje ofte at brudeparane stille i finstasen på terrengsykkel uddi skauen, men det gjorde deia. Æ æ sikkår på om æ hadde foreslått vannski så hadde di vært mæ på det øu.

Detta blei et brøllop som ein fotograf verkeli kose sæ i. Det skjedde gøye å spennans ting heile tia. Planen va å ta kvellen i ni-tia, men det drøyde te hal ti før brudevalsen va onnajårt.

Æ hadde fått greie på a Tommy at di di skolle bjønne å spele oppi denna gruva klåkka ti.

Æ tykke det æ så himla stas at di vil arrangere konsertane sine på sånnone rare plasse deia i Tidløs. Æ he våre mæ å fotografert di si bjønnelsen. Så æ konne ikkje kåmme mæ te å bare reise heim.

Æ va egentli så trøyt at æ ville helst på sofaen, men æ fyrte opp Volvoen å la mæ i kast mæ turen oppøve te Evjetraktane.

Nå ska dei seies at der va jo ikkje tid te å somle. Når æ passerte Iveland kjørke så va di igång mæ spelinga, konne æ se på klåkka.

Æ fant et gir te på Volvoen å dro på innøve skauen. Å det røkk ikkje lengår enn te Frigsta så kåm æ forskrekkeli badust øve ein flokk mæ geide…

Detta va ikkje hå som helst a geide, detta va geide som hadde verdens beste tid. Di brydde sæ bittelide om verken at di hadde lagt sæ te midt i veien ellår at denna fotografen just hadde lagt inn ræsårgiret på redskaben.

Æ hang i frontruda å heiv mæ knytteneven te di, di bare himla mæ øyane å tusta brydd ud i sia.

Det va Røde Kors som hadde ansvaret for parkeringa der opp mæ gruva. Di hadde fått beskjed om at der va ein som kåm hastans så altfor seint. Di loste mæ fram mesten te døra, så der sparte æ none minutter.

Nå va der jo begmørkt deran. Det bjønte å bli kaldt øu. Å æ va jo just ifrå et brøllop. Heile denna gruva æ jo som gruve flest…ei røys egentli.

Der kåm æ sklians nerøve på blanke finsko å i den flåttaste dressen. Folk måtte jo tru det hadde rabla fullstendi for denna mannen.

Æ spant mæ rondt på denna tomta ette beste evne, men det va jo slettes ikkje godt å jårr detta så grasiøst som æ ønska. Lyset frå scenen blenna mæ jo såpass at det va mest som æ gå mæ ei lommeløkt lysane midt i trynet!

Æ vett ikkje å mænge æ  trødde på, men det va nonestøkken.

Æ søkte ly hos mi mor ettehvert, ho hadde rigga sæ te å skolle sele lapper å kaffi. Så fort ho fekk øue på mæ så blei æ jo såtten rett i arbei.

«så visst du bare konne fyge hitt i mørke der å starte det aggregatet ..»

Di spelte jo som bare tusan. Tidløs he knekt ein kode. Di fær samla folk på dei raraste plassane, å stelle te noe heilt magisk. Detta klarte di her øu. 

Æ må sei æ va rækti stolt øve lillebroren min. Der sto an å trylla mæ gitaren sin.

Plutseli så kåm Maria Arradondo øu uttpå scenen. Når en trudde at stemninga ikkje konne bli bære, så kjæme ho øu lissom?! 

Det va i hondrevis a folk som hadde møtt opp. Ska bli stas å høre å mange der va.

Ja, detta blei ein kvell for minnebåga!

Æ trenkte æ skolle være lur å fyge litt før alle di andre, for æ merka godt at det hadde våre ein lang dag, å så bjønte æ rekti å fryse.

Akkorat denna frysinga gjekk fort øve, for når mamma fekk greie på at æ skolle gå så va der plutseli meir arbei på gang…

«så visst du bare konne bære mæ dæ det aggregatet ner te parkeringsplassen…»

Altså…æ hadde sekk, 2 fotoapparat rondt halsen, glatte sko å det va begmørkt. Der pusta å pæste æ mæ nerøve, sklei i søyla å det va på nippe at æ va nerri mæ hånna.

Det svei godt i øyane på vei heimøve. Æ hadde treve mæ mæ ein lapp ifrå mamma som æ sadd å gomla på. Det hjalp litt på formen det. 

Æ bruge jo linser på øyane mine, men når dei meine di he «sett nok» så bjønne det å skårte litt på det å konne se så langt, så når æ tok igjen ein Ford på Skaiå så tenkte det va te hjelp å ha den foran mæ nerøve. Det som æ ikkje visste va at denna Forden slettes ikkje ville ha none bag sæ, så den dro på som om bilen va stjelt. Det kan så godt være at an va det, men æ hadde ingen plane om å sleppan a synet.

Det gjekk så greit det konne, men det æ mange år sia æ he kåmme så fort te bygda igjen..

Ette å ha spist opp et brød så slokna æ sofaen…i dress å finskjurte, men så bjønte det å skje rare ting. Kroppen hadde slettes ingen plane om å hålle sæ i ro, viste det sæ.

Fruen i huset hadde såtte ifrå sæ ei skål mæ gåtteri på stuebordet, å ei flaske cola, detta hadde tydlivis blitt registret hos undertegnede før æ dånte i søvn.

Æ kan minnest såvidt at æ vågna for æ få mæ noe å drikke, så kan æ ikke minnest meir før æ vågna igjen får å ha meir å drikke. Det va då æ så detta skue som hadde fånne sted på stuebordet.

Æ hadde tydlivis føllt opp skåla mæ gåtteri te randen mæ cola, så hadde prøvd å drikke detta, slårpa noe aldeles forferdeli. 

Det va jo ikkje annt å jårr enn å gje sæ i kast mæ å jårr reint…

Så sånn va min lørda..åssen va din?