Skrukork & fu!

Ei eller anna gång onnår konstruksjonen a menneskekroppen så burde der vel ha vært diskutert noe som mi idag bruge flittig, nemlig kommunikasjon! Detta må ha vært totalt fraværanes evt blitt kartlagt altfor seint i produksjonen. At f.eks motorikk å vett ikkje lot sæ perfeksjonere kan æ skjønne, rimelig avansert ting oppi hauane våres, men at ikkje di klarte å forutse ufordringane fua våres må takle, skjønne æ ikkje!

Design, design, design…jøudå, æ registrere at på mange ting så miste mi noen funksjoner te designteamet. Å når en ser på fua te Julius i dyreparken kontra fua te Tone Damli Aaberge, så æ æ sånn sett enig at designteamet fekk førstepri på detta møtet. Men at fu-ingeniørane he furta, det kan der ikkje være noen tvil om. I et eller anna memo frå mage-ingeniøren må ha stått følganes:

«Mi he etter at Vår herre introduserte den sagnomsuste Fri Vilje versjon 1.0 samt Helgefri versjon 2.1,  registrert ein del endringer i både konsistens og hastighet i magens håndtering av sitt innhold. Detta klare mi ikkje å finne ud av. Ta høyde for følgende utfordringer ved Deres konstruksjon av lukkemuskel:

• Treg mage: ingen akutt trussel, men bør kartlegges. Ta kontakt med kroppens Tålmodighetssystem for å utvide dens evne til å tolerere langvarige og endeløs tørking.
• Brennevinsmage: også kalt eksamensmage. Denne er meget uberegnelig og vil kreve meget god lukkeevne. Bør utarbeides i sammen med avdelingen for Panikk & Desperasjon.
• Hard mage: Her må der taes høyde for ekstrem tøylighet og fleksibilitet, et akutt lukkesystem er her ikke nødvendig. Ta kontakt med Yogaavdelingen for videre utvikling av dette.

• Tyrkisk Krydder-mage: Populært kalt «feriemage», dette MÅ prioriteres, dette må på plass før Master settes i produksjon!! I denne tilstanden registrerer vi ei salig blanding av tidligere tilstander, samt blandet med gass under meget høyt trykk. bare dette skjer uanmeldt og ved meget korte tidsfrister.»

Detta memoet he tydeligvis blitt fortrengt av ingeniørane.

Te å med Rønnevig Brus klarte å få te ein viss dialog mellom flaskesjefen å korkmageren…

For noen år sia så føyg mæ å ein kompis te Tyrkia. Å tøff i trynet som undertegnede er i matveien så skolle lokale matretter fortæres. «Ønsker Herren ekstra sterk?», æ egentlig det siste æ huske før alt havna i ein tågeheim a desperasjon å fortvilelse. Åff kårs, sa æ…ska ikkje komme her å komme her, tenkte æ. I Vennesla he mi te å med pebbår på kompane!! At det gjenge an å ta såååå feil då!! I tri dae blei mi siddans på porselens-trona…Hadde ei fu som va som åbne brannsår. Men, men, etterhvert så gjekk det sæ te, men klok av skade så måtte mi være heilt sikre på at mi va «tomme» før mi tok te sjøen for å sole oss.

Det gjekk himla greit heilt te den eine daen, då kom æ ikkje lenger enn te uttpå gada før æ merka at nå…NÅ haster det. Leif hadde selvfølgelig romnøkkelen i beredskap øverst i påsen. I det æ strøyg a sted så hørte æ Leif sa «æ legge mæ der mi va igår, rett i sia doane»…

Der va heis, mi budde i tredje, men heisen va jo selvfølgelig opptatt. Detta registrerte æ just i det æ føyg igjennom resepsjonen med stolpestive bein og et meget målrettet samt desperat blikk. Å vente på heisen va utelokka, her stod det om ti-deler før eksplosjon. Med stive bein opp trappa, lige breibeint som ein sjiraff som grasse, å et alvorlig fuknip, mest så krampane tog både fua å lårane. Konne sikkårt ha knebe a ein ståltrå så kneib æ. Opp trappane med nøylen klar i hånna…

Æ va livredd æ skolle treffe på ein a deia venstrevandrerane, du vett dei som ikkje vett åssen sie di ska gå på når der kjæme folk imøde…Detta burde der ikkje herske noen tvil øve, regelen æ klinkanes klar, du ska holde høyre…alltid! Unntaget æ kun dei som æ blinde å  dei som æ fulle, då må du være litt fleksibel. Alle vett jo at deia reglane æ danna så mi sleppe å se hverandre i øyane…

Vel framme med døra…eller vel å vel, desperasjonen å panikken reiv å sleid i skrotten, men nå va det lide før trona konne bestiges. Nå he det sæ sånn at dørvrierane i utlandet æ slettes ikkje de samme som mi he heime, det æ jo bare ei kule…å livredde for å bli solbrent som mi va så hadde jo æ just gnidd heile kroppen inn med solkrem…å a ein ellår anna gronn så va denna dørklinka klin i karmen så det va komplett umøuli å få et ånkli greb om denna.

Fingrane spant å spant rondt klinka, å trippa å trippa, meir å meir!! Det slo mæ at detta slaget æ tapt….plutselig fekk æ greb, å styrta inn. Æ visste godt at dodøra kun va tri steg onna…

Nå vise det sæ at Leif va skrekkelig redd for at noen skolle snige sæ inn dovinduet mens mi va vekke…Han va sikkårt redd for at noen skolle romestere i alt skittentøyet vårt, for det va kun det som lå igjen på rommet. Så i den anledning så hadde mannen tatt ansvar å låst dodøra øu!!!

Nøylen sto i låsen så det va jo ikkje det som blei det store problemet, men du vett når «forløselsen» er såååå nærme så bjønne fua å leve sitt eget liv, ho bjønne å klargjårr kan du sei. Å mi fu va jo ikkje dårligere den hellår at nå va ho straks stridsklar. Heile kroppen vrir sæ jo i angst å panikk…det va jo mest umøulig å få tak på nøylen, jaffal klare å vri an rondt. He aldri sett, må ha sett ud som om noen hadde såtte strøym på mæ.

Så derfor meine æ bestemt at mi æ et offer for konstruksjonsfeil, muligens med overlegg.

men ette å ha sett den nye videoen te Tone…så ska æ klare å knibe et bel te.

her æ bilde a noen andre konstruksjoner(uten sammenlikning forøvrig)….bare som et hjelpemiddel på det du just las…beklager…