Oransj Nagen Mann i Speilen

Av å te så æ en litt uvøren å kanskje bittesyn uheldi…av å ta jaffal.

Når nye lærlinge ska læres opp, så ædde jønne te mæ di bli sendt. Ledelsen tykke tydlivis det æ lurt å senne di te den fyren i bedriften med kortast lonte å som æ kronisk irritert..

Æ hadde just vist Patrik åssen en skolle gjennomskjære belegg ette ein stållinjal. Æ presiserte at han måtte forsikre sæ om at kniven ikkje sto oppå linjalen, for då konne det bli fare på fære. En må bruge møe makt for å skjere igjennom 2 lag med belegg, så visst kniven gleppe så røkke du ikkje å få stoppa detta før an enten dreie øve ein fingår evt stoppe i fameliejuvelane.

Patrik va flink han, han gjorde som fortalt. Det va då æ øvetok at det fatale skjedde. Æ skolle bare ta et lide kutt før mi skolle heim for daen. Kniven tok springfart øve linjalen å gjennom pegefingåren. Å før æ fekk sokk for mæ så hadde undertegnede å fingeravtrykket på venstre pegefingår skilt lag. Æ tykte æ så antydning te at fingåravtrykket sprella litt før det visna vekk. Mest som ei skjebbe på land.

Det blei såpass mæ søl at æ så mæ nødt te å stappe hånna i ein hanske for å konne kutte færi detta æ hadde bjønt på. Æ skjønte at detta va fånyttes når hansken blei foll å det bjønte å lekke ud a an, så det va egentli best å sette kursen heimøve. Sånn midtveis oppå Kulia så hadde det meste gjedd sæ.

Det blei vurdert å ta turen innom ein dåktår, men æ fant ud at det va jo ikkje noe å sy på. «Skjebba» lå jo igjen oppi ein søppeldonk i Søgne.

Det måtte jo dusjes når æ kåm heim. Æ ante jo umiddelbart at det konne bli ei udfordring, så æ plasta mæ opp så ikkje det skolle bli allverden mæ såbe å sånn oppi detta. Æ spratt inn i dusjen ganske så sikkår på at detta skolle gå greit, æ hadde vaska mæ med ei hånd før æ..men denna gånga så gjekk æ for ein ny å tesyneladans meir effektiv metode.

For å få litt forgang i denna vaskeprosessen så fant æ ud at det konne være lurt å såbe inn haue fus, for derette å umiddelbart gje sæ i kast med resten a legemet. Å det uden å skylle onna hauet fus. Altså kun ei avspyling.

I mitt haue så virke detta som meget lurt, sia då ville æ konne spare inn fleira minutter. Venstrehånna håldt æ jo opp i veret litt uttforbi sjøle strålen. 

Det gjekk jo greit te å bjønne mæ egentli. Æ gnei kjapt inn hårmanken med shampo å ga mæ i kast med resten. Det vise sæ at denna uttønna hårmanken ikkje hølle så godt på væske som før i tia, så før æ råkk te navlen så va øyane folle a såbe. Ingenting så æ, men istedet for å ta ei avspyling for å løse detta blindans problem som va oppstått så tenkte æ som så at denna kroppen ska æ klare å såbe inn i blonna.

Æ æ jo ganske så godt kjent mæ min egen kropp så detta anså æ ikkje som noe stort problem.

Æ æ jo ikkje så te æ bøye mæ lengår, så når det va beinane å tæane sin tur, så ædde vel så enkelt å stå på et bein når denslags ska udføres. Då ædde ikkje så langt ner. Denna gånga så sto æ der som en flamingo foggel på ett bein, å mæ ei hånd strekt langt oppi lofta…i blonna å ikkje så noen ting.

Detta konne jo ikkje gå greit, æ ser jo den nå i ettertid.

Evnen te å balansere blei brått fraværans å undertegnede foretok noen forskrekkeli manøvre for å redde sæ frå æ ramle. Hånna som æ så fint hadde skånt for vann klarte æ kyle inn i ei sånnei gitterhylle te vaskemidlane.

Du kan skjønne æ ståkk! Et helsikes smell i mørket blei det, å æ lettåre forvridd i noe som konne minne om avansert jåga!

Detta kuttet blei jo selvfølgeli revet opp igen. Detta fekk jo ikkje æ mæ mæ, for æ hadde ikkje fått vaska ud såba a øyane ennå, så æ va fremdeles i stupmørket. Så at detta kuttet va bjønt å sprutblø igjen va æ heilt uvitende om.

Det hasta jo ennå meir med å bli færi med denna vaskeprosessen, for detta va jo blitt himla vondt kan du vede. Uden å tenke mæ om så brukte æ begge hennane te å få skylt ud hårmanken, lykkeli uviten om at adskillige mengder med blod blei pøst på oppi der.

Blod, vann å såbe blei ubønnhørli massert inn i alle krinker å kroker på heile kroppen. Det svei så i øyane ette såba at æ fekk aldr sett mæ rondt før æ hadde trødd ud a dusjen.

Æ fekk omsidår tørka ud øyane.. det va då æ fekk se at hånna va jo dønn rød! Det pipla å rant godt. I panikkens hete så treiv æ dassrollen å fekk tolla inn denna hånna så ikkje æ skolle slårpe så forferdeli. Det va då æ fekk øye på dusjkabineettet. Skrekk å gru! Det så ud som noe frå ein amerikansk skrekkfilm, ellår at none hadde prøvd å flå ein levans grevling inni der.

Æ hadde aldri røkkt å tørke mæ ånkli før æ måtte gje mæ i kast med å få reint detta kabinettet. Ette nøye spyling å gnikking så fekk æ det reint. Det va ganske så omfattans å måtte vaske detta bare mæ ei hånd.

Som dykken vett så la ikkje dasspapir å vann så lett kombinere. Papiret smuldre jo udd så det blir mest umøuli å skolle pele a. Det samme skjedde med denna hånna mi. Den hadde jo fått 10-20 omdreininger med denslags papir. Æ bjønte å skolle pele detta a, men det va søkkblaudt a både vann å blod. Æ satt mæ te på dassen for der va det jo enkelt å skolle bli kvitt detta.

Det va då æ fekk øye på mæsjøl i speilen på andre sia a rommet..

Kjære vene te syn! Det meste a haua å øvekrobben va dønn oransj frå alt detta sølet. Søkkblaud å oransj. Det va egentli bare å ta fatt på ei ny ronde i skrekkens kabinett..

Sjefane

Jarle, ein a sjefane mine ringte jo uttpå kvellen for å forsikre sæ om alt va på stell. Han nevnte at han hadde regna sæ fram te at det måtte jaffal være i nærheden a 10% a kroppsmassen min som lå igjen i Søgne. Så hos han va der jo møe sympati å hente.

Daen ettepå så la æ fram detta for den andre sjefen æ he. Æ tenkte at ein a di he vel none trøstans ord å gje mæ. Æ konne se øyane te Runar blinka opp når æ fortelte om regnestykket te Jarle…

«kan mi kalle dæ ein 90 prosentår då framøve?«, presterte han å lira a sæ…

Patrik stakkar, han tru æ aldri kjæme te å skamføre sæ på denna måden med det føste vil æ tru. Så æ håbe at det kjæme noe greit ud a det.

Ingvald…snart 53