Nakken å den grå gåsa

Her ska dykken få heile historien. Æ nevnte litt om detta på FB litt tiliåre ida, men det skjedde meir…møe meir.

Det skjedde i de dager at det gikk ut ei melding frå bygdas Vinmonopol at æ måtte komme å hente ei grå gås. (Grey Goose, vodka). Nå råkk æ ikkje detta på fredag, forde at æ va langt oppi Setesdal å jåbba, å va ikkje heime før uttpå kvellen. Denna vega hadde æ gått med ein strekk i brøstet, så det va egentlig det den gåsa skolle hjelpe te med. Men men, for ta detta på lørda då. Det va nok det greiaste det, for så fort æ kom hitti ein sofa så sovna æ på plassen.

Hal fire inått vågna æ…på sofaen. Strekken va såpass fæl at armane va bare te pønt. Det va då æ satte igang denna kjedereaksjonen, æ lågga mæ inn på Facebook. Æ pleie av å te å gjår det, tili på mårraen i heljane. For då røkke æ å få lest alt det naudne folk he lagt ud i fylla før di røkke å slette det igjen. Hysterisk morsomt. Av å te så må æ slette noe hos mæ øu…men bare av å te. Det va då det plinga i innboksen, poden. Poden va ude. «kan du hente mæ på måsemoen?». Fanken. tenkte æ. At du konne være så nauden!! Nei, svarte æ, men æ kjæme om 15 min.

Det va ubeskriveli kaldt når æ føyg øve ette an. Detta ska du få igjen, tenkte æ…lettere misunnelig. Fekk mannen i hus, å det va då det skjedde…ein host, egentlig ein slags blanding a host å kremt. Ikkje sånnet grusomt nys som gjår at ein må hålle sæ fast, neidå, ein fredli host. Så kjente æ det bjønte å dra sæ te i nakken, ikkje sånn som i et hekseskudd. Denna bjønte forsiktig, å iløbe a to-tri sekunn så toppa det sæ.

Æ blei reint imponert! Imponert øve å vondt detta blei, samtidig litt imponert øve at æ ikkje hadde dødd. Der sto æ då…i ganga med jakka på, å mesten grein. Æ vett ikkje åffår, men æ gjekk sidelengs inn i stua igjen. Det hadde sikkårt gått heilt greit å gå normalt, for det va jo ikkje i beinane ellår i ryggen det gjorde vond men, men. nå blei det krabbestil. Æ konne godt hatt noe å somne på nå, tenkte æ i det æ ynka mæ ner i sofaen igjen.

I middasbelet idag så følte æ mæ «pigg nok» te å ta turen på polet, hadde jo fått melling om at di venta på mæ. Æ vett jo at ein helst ska konne kikke te begge sie når ein ska bile, men kåna skolle øu sidde på, så då høre æ jo hvis æ må bremse tenkte æ. Å hvis du kjøre Ålefjærveien-riksveien-å inn i sentrum m gamle rimi, så trenge du strengt tatt å se te høyre ei gång, to hvis du reine ud a tunet heime då. Å det æ i sentrum, men hølle du litt øve foreslått fart inn i ronningen der så fær du sjekka veien bag herredshuset, så æ anså ikkje detta som et problem egentlig.

Fekk parkert, å trudde at nå æ det meste i boks…då blæse der ein bil på mæ. Fettår Harald, lettåre prekesjug fyr. Du vett, hvis du ska preke med noen som sidde inni ein bil, å du stenne på utsia så må du jo bøye dæ for å virke sånn passe høfli, æ konne ikkje bøye mæ…Då va valget enten å stå midt i veien å hauste bort te an ellår å trive tag i vinduslista på bilen han sin å knekke sæ med rag rygg, litt sånn på skrå bagøve. Æ gjekk for det siste. Han skolle igjennom møe idag, fetter Harald. Æ følte mæ litt som Gommitarzan frå auraveien, huske dykken han?

Ettehvert så strøyg æ inne te dronninga på polet…»hallao Ingvald, bare vent litt så ska æ hente ho». Det va då æ skjønte at æ hadde gløymt lommebåga…å klåkka va ti på! Æ sa det som det va, å la ud på noe som skolle være sprang…ligna vel hellår litt på ein hjulbeint struts. Her va det bare å gje på…høyre for bare være høyre tenkte æ. Tri minutte på, va æ tebage igjen i sentrum. Idet æ føyg rondt bilen i lettåre galopp så sklei æ…voldsomt, æ va nesten nerri med fua. Å då hadde det blitt reint som fall he æ hørt. Den strekken i nakken dro sæ te nye høyde, såpass fælt at æ vurderte sterkt å bare bjønne å grine. Men det slo mæ at det æ ikkje visst at di vil sele brennevin te grinans mannfolk. Det gjekk sæ te…

Ein laaaaang varm dusj, blei æ anbefalt. Æ trødde te oppgaven, jøudå, det bjønte å besne litt tykte æ. Det va då det skjedde igjen. Du ser, mi he fått oss dusjkabinett, å æ æ ennå i innkjøringsfasen kan du sei. Æ kom hitti håndtaget med fua..et kaldt håndtag, å skvatt…noe voldsomt! Æ hadde just såba inn haue, så æ blonna ju på detta tidsponktet. Hvem i helsike ter mæ på fua! Så æ gjorde et byks, et byks innøve i kabinettet…det va ikkje så lurt. Strekken i nakken tog spenntag å strakk sæ te ualminnelige høyde samtidig som æ raserte såbane, dusjslanger å klude…æ kan innrømme at inni dusjen æ det heilt greit å grine litt…av å te jaffal.

nå ska æ settte mæ å slå a ein kjas med ei grå gås, ska æ ha som mål å ner å høre på Claudia på Kultuehuset ikveld…ha ein vidunderlig aften

Ingvald