Metersvis med bygda

Topptur og «milevis med bygda» he tatt heilt a i det siste. Folk klatre høyt å lenge for å sanke poeng. Å i deia virus-tiane så skjønne æ di godt. Det er ånkli snadder å få lufta sæ litt.

Dei a dykken som kjenne mæ litt, vett jo at det er ikkje så allverdens undertegnede verken klatrer ellår vandrer. Bildane mine kan nok kanskje indikere at det ligger mange mil bak, men så er det ikkje.

Når en blei fødd med altfor korte bein, å med ei mor som hadde kronisk dårlig tid, så lærte æ tidlig å bli effektiv. Noen vil kanskje påstå at æ kan være dåven, men det æ effektiv det heide altså.

Nærliggans å tru at det er fleire effektive folk der ude som trives i bil…i bil rett i sia skau å hei. Deia plassane passe harli godt både for effektive folk med kronisk dårlig tid, men øu for dei som ikkje he bein som virke så godt lengår.

Mi he ei fantastisk bygd med mange flotte plasser. Mi mangle sjø å hav, men Ålefjær regne mi vel egentlig for våres. Skolle det bryde ud ein krig mellom oss å byen så æ Ålefjær noe a det føste mi ville ha tatt.

Blåveis å Kvidveis er alltid stas å fotografere, tykke æ. Du trenge verken å reise langt ellår å se godt for å finne dei. Blåveisane er jo temmelig sjeldne, men du finne di rett i sia veien…av å te jaffal. Æ blei tipsa om ein «flokk» oppi Sirikilen, æ fant øu fleire rett nerforbi avkjørselen te Skjervedal . Langs med veien rett ette Bommen så va der øu noen.

Der va i hondrevis i Sirikilen, trengte mest ikkje gå ud a bilen eigång.

Kvidveisane spretter jo opp øve alt, men di æ ikkje mindre flotte fordeom. i helja så luska æ mæ øve kommunegrensa, Æ stoppa rett hittforbi «huset på prærien» på vei mod Ålefjær. Der visste æ at det vokste ein skokk a di på begge sie a ein bekk. Det æ enklåre å fotografere di onnenifrå hvis di vekse i ei skråning.

Når en føstens he bjønt å krybe rondt i grøfta, så kjæme en øve litt a hvert som kan fange interessen. Midt i kleivane opp te Drivenesvannet så kåm æ øve noen hønngamle brennevinsflasker som naturen va igang med å ta hånd om. Brennevinsdrivhus?? Ånkli fortærans at denslags blir slengt sånn ifrå sæ, men æ stussa litt når æ så detta planteskuet inni der.

Rett på hisia æ veien så renne bekken ner ifrå Drivenesvannet. Der kan du finne fleira små fossefall. I si tid så tru æ det mæ ha regjert en bever øu der, for det ser ud te å være restane a ein beverdemning.

Hvis du ter oppøve Rv9 så tykke æ du skolle ta et stopp på Kile. Både vintår å sommår så tykke æ det æ noe å fotografere der. Deia bildane knipsa æ ud a bilvinduet. Godt å varmt å med nitimen på radioen.

Det gjenge an å ta a ved Kile å kjøre øve te Nomelandsdammen. Langs den gamle linja er du garantert noen blinkskudd, jaffal når du kjæme te demninga.

Kraftstasjonen på Nomeland pleie æ som regel å svinge innom. Hvis en æ ræktig heldig så he di slåppe vannet. Mektige saker!

Nå som mi he fått sånnein herli strandsti så æ jo Venneslafjorden veldig tegjengelig. Før så blei det møe styr å komme sæ ud te vannkanten, så då va det lett å la ver.

Nå er det nok ikkje så lenge te di åbne opp for ferdsel i Tømmerrenna igjen. Den æ så nærme veien at du mest kan parkere oppi ho. Området Steinsfossen/Tømmerenna/Setesdalsbanen er som regel innertier. Det er noe med den plassen der som fær mæ te å ville være…snodige greier.

Detta æ noen a plassane æ pleie å vippe innom på mine kjøreturer. Det henne jo at æ ter beinane fatt øu, men alt med måde. Det kan æ skrive bittesyn om ei ann gång.