Høvdingens LED-lys

jøudå, æ hadde fått et varsel om at noe va på gang, men æ va kåmme i skade for å ha krøbe oppi sofaen onnår et pledd. 

Æ he hatt utallige bomturer ette detta hersens nordlyset. Æ he stått å frøse i det uendelie rondtomforbi. Det he jo blitt none få som kanskje konne være noe å ha på, men det he jo for det meste vært kameraet som he sett det, det he våre såpass lide at det he ikkje våre godt å se det mæ øyane.

Varsel

Tiliåre på kvellen så tikka det inn et varsel om at noe va på gang. Det va ein ivri fotograf som hølle te på Island som rakna fullstendi på Facebook om detta. Æ fekk vidåreformidla detta te dei i fotoforeninga, men så blei æ liggans å duppe onnår detta nevnte pleddet ettepå.

Ette å ha kjempa mæ igjennom et par episoder på Netflix så kjæme det tørt ifrå fruen: «det skjer noe rart på himmelen».

Altså, visst ho klare å se noe på himmelen mæ hosses syn så ædde verd å hive på sæ fotosekken å ta turen ud.

Æ va lettåre forfjamsa når æ ronna hushjørnet å fekk øye på detta lyset som dansa vilt øve postkassane. Æ skjønte mæ ett at detta konne bli ei lang nått.

Æ heiv mæ i bilen æ fræste nerøve, egentli litt modvilli, for æ konne fremdeles kjenne varmen frå teppe på sofaen i mæ…

Det føltes litt som om når æ lå i telt på speidertur på Paulen, å en vågna på nåtta å måtte ud å tisse. Der va jo både rått å blaud uttforbi såvepåsen, så æ pinte mæ så lenge å konne for æ krøyb ud. Det va ikkje fritt for at det på det tidspunktet hasta noe aldeles forferdeli mæ å få jårt sitt fornødende. Der va badune å teltplogge tett som haggel, så det va ikkje enkelt å skolle haste sæ igjennom ein sånnein labyrint i mørket. En måtte jo ud i kanten a jorde før trykke konne forløses, dei siste meterane måtte en bare brette ner å la det stå te i farta.

Det va litt sånn det føltes når æ føyg nerøve ette detta nordlyset igår. Det va fleire som hadde fått mæ sæ detta, for når æ kåm skrensans igjennom ronningen i Kilankrøsset så så æ ein som hadde stoppa bilen sin heilt, midt i veien, for å få mæ sæ detta.

Æ skrei fus inn på Tømmervelta hittpå Drivenes. Der va det et par campingbiler som hadde lagt sæ te, men æ hadde ikkje tid te å ta så forskrekkeli hensyn te dei. Æ tenkte som så at visst di vagne a detta så bli di sikkårt bare glae når di ser denna himmelen.

Det viste sæ at tømmervelta ikkje va allverdens, for der sto et tre litt i veien tykte æ. Så æ spant mæ avsted hitt te piren som gjenge ud i elva mæ Bommen.

Der va jo begmørkt, å tok mæ ikkje tid te å slå på noe lommeløkt. Æ bomma litt på heile gangstien ner te piren, æ blei vasans igjennom kratt å ting før æ ramla ud på stien igjen. Derude tykte æ det va greit. Der va jo flott nordlys å se både oppstrøyms å nerstrøyms. Te å mæ i byen konne di se detta. Jentongen va på russetreff på Odderøya, så ho va jo på telefonen å prekte begeistra om det dei konne se der nere.

Æ må sei mæ litt forstøkt egentli, æ kan ikkje minnest at i mi russetid at no hadde fokus på noe meir enn brennevin å «å ti ska du ta stingane dine?». Det kan virke som om russen æ blitt meir stuereine enn det mi va…heldivis!

Detta æ jaffal noe a det æ fekk knipsa, før æ føyg te byen for å pele opp ei fornøyd russejente.

Håbe dykken lige di, å at dykken fekk se detta dykken øu, men nå mæ æ pakke fotosekken igjen. Ska te Evje å fotografere ein konfirmant 🙂