Va egentlig sikker på at nå skolle æ dø. Sett sånn i ettertid så ser æ jo at detten ikkje hang på greib, men der å då så følte æ at detta ikkje gjekk veien.
Nå ska du få den optimale oppskriften på åssen detta kan utføres. Tenk dæ nøye om før du ter denna metoden i brug…
Føst så må du dra på dæ ein sabla sår hals, sånnein som verkelig fær dæ te å føle dæ pjusk, sånn ånkli mannesjugpjusk. Denna tilstanden lar seg vanskelig forklare te jentane men…
Så må du øu se te at du stenne opp føst a alle, evt finne dæ ein plass som du æ mottens aleine på. Så ska du syde litt for dæ sjøl idet du lage litt kaffi…»alltid ska æ bli sjug når æ he ferie!», litt sånn lett blanding a syding å irritasjon…»folk skolle bare ha visst alt æ må finne mæ i»…her er det bare å kjøre på.
» he sikkårt feber øu».
Så ska du ta på dæ å sjølmedisinere dæ med paracet, som du vett at du sannsynligvis må leide voldsomt ette, fordi du vett at du ikkje finne noenting som helst som kåna he rødda vekk. Ette noe som kan virke som et par timer så finner du medisinen innimellom skopussen å noe gammel hyssing, øverst på ei hylle i kjøkkenskapet, på ei hylle du slettes ikkje visste fantes eigång… Lettere forbanna å svett så ane du konturane a ei bedre framtid.
Visst du æ som mæ, så måles «mengden sykdom» opp i mot antall paracet du føle denna tilstanden fortjener. Tri paracet målte æ mæ sjøl te idag. Æ he våre oppi fire eigång, men då va det verkelig dramatisk…då skolle æ på kåntrifestival å vågna med feber…å hui å hui, då hasta det.
Denna pjuskheden skolle nå te pers! Den skolle øu plastes med Repsils, type hånning. Fant ei pakke med det øu oppi skabet, onnår ei bonke med gamle kvitteringer…hvem he gamle kvitteringer gjøymt øverst i et skab, forkledd som Repsils?? jaja, samma det…..æ fant den «gode» neileklyppåren øu, så då blei alt litt bære.
Så kjæme mi te den litt meir tekniske delen å denna utførelsen… Cola, må du ha, for kaffien æ jo ikkje færi ennå…heldigvis, men det ska du snart skjønne åffår.
Sår å tørr hals, meget pjusk å lettere irritabel…trøyt, aleine å litt trist, sali blanda med litt fornærmelse å vedmod. Då ska du smelle nerpå alle tri pillane, å lø på med Cola. Det æ sabla viktig at du he ei helt ny cola, sånnei som verkelig frese når du tømme oppi glasset.
Æ he ein sabla effektiv måde å svelge tablette på…føst så samle å pillane sånn sirke midt på tonga, se te at ikkje ein a di prøve å trille vekk, då må det justeres. Så ter æ biiiitesyn brus, jønne cola men det må være brus med futt. Vann eller saft æ døfødt. Så ska pillane foktes, bare bittesyn for å sikre «siste reis». Det heile toppes med ein svær monnfoll cola. Men ikkje idag, idag så tusta det sæ te. Æ blei litt modig å hoppa øve foktinga å gjekk rett på svelginga! Godd å æ trege!
Just idet æ satt glaset te kjeften å tømte innpå så merka æ at detta konne slå galt ud, men då va jo prosessen såpass igang at den ikkje lot sæ endre kurs uden fornedrelse, så æ tok kjangsen å ga mæ ikast med svelginga. Colaen freste såpass møe at kullsyra fant veien inn i nasa å satt ein umiddalbar stopp te heile prosedyren. Paracettane hadde kåmme sånn midtveis i halsen då kroppen så sæ nødt te dra igang tiiidenes host.
Det blei gårping å hosting om hinnanen, alt stoppa…boms! Tablettane hadde marinert sæ såpass at det føltes som om noe a den smagen øu va med opp igjen. Ud nasa, ud monnen! Så stoppa evnen te å trekke pusten, tru halsen blei livredd for å puste inn tablettane, for her regjerte ein lukkemuskel som ikkje æ konne kontrollere jaffal. Så imens colaen spruta ud nasa å tårane hadde tatt springfart ud øyane, å æ hang så passe forkjært å vridd øve kjøkkenbenken så slo det mæ…»ingen kan hjelpe mæ nå…der æ ingen her».
Denslags tenkemåde hjalp jo ingenting på tingenes tilstand..Heldigvis så fekk æ øye på at filteret unnår kjøkkenvifta ikkje va montert ånkli på plass ette vask, å det gjorde på ein ellår anna merkelig måde at æ igjen fekk sånn tåli kontroll å pusten igjen. Stoltheden hadde jo fått sæ tidendes trøkk, igjen, men æ fekk nå jaffal puste. Lettere marinert i cola å tårer så va det ikkje anna å gjårr enn å finne fram filla å bjønne å tørke. Det va når æ endelig fekk samla mæ litt øve ein kåpp kaffi at det slo mæ…tenk visst detten hadde skjedd rett ette 2 kåpper morgenkaffi?! Då, hadde du hatt møøøe meir å tørke opp då.
Litt forsiktig så fekk æ sudd i mæ ei Repsils øu, så nå merke æ faktisk ingenting te den såre halsen…tru det hjelpe å sette ting litt i perspektiv…jaffal av å te. Gao Påske folkens…husk å ha litt hånning i melka te kvelden 😉
Nå ska æ klyppe neilane…
Denna bjørka æ det noen som he kappa ner!! fykjom!! Æ kalte ho «Primadonna».
Frå Eigeland
Frå ein «angstfyllt» tur med Bjørnar på scooter, godd å han kjøre 😉 «der va visst berre vatn der»
ja, detten ser du jo å æ henne 😉
Fantastisk???
Riktig god påske???