Betjent Bie

Noen a dykken fekk kanskje med dykken at æ så ei humle som snåvla i går. Det er mere enn som så te denna historien. Det kan jo være hysterisk morro å se ei homle snåvle, men denna homla var det noe meir med enn det æ føst trudde.

Æ lå i hagen med fotoapparatet å skolle knipse noen bilder a ymse blomster. Hvis en he flaks så fær en øu besøg a noen insekter. Det pleie bare å være stas.

Æ lå på lur bag hønsehuset å sikta mæ inn på ei bie som holdt på noe aldeles forferdelig oppi ein blomster, då denna homla kåm brommans inn for landing. Æ skjønte umiddelbart at detta hørtes unektelig mistenkelig ud. Ho dro igjennom blomsterbeddet uden å gjårr et einaste forsøg på å sakke ner farten. Ho kræsjlanda i ei grasstoste rett i sia muren, å slo umiddelbart saltomotale. Ho kåm ifrå Snømyrsia, så om ho he vært innom på noe skjenk hos Tor Inge vites ikkje, men det kan være nærliggans å tru…

Bia som æ egentlig hadde blinka mæ inn på kvakk te å kikka hitt på mæ, som om detta va noe æ hadde noe med… ikkje bland mæ oppi detta, sa æ bryskt, æ he våre her heile tia!! Mi va begge to enige om at detta trengte videre undersøkelser.

Ei svimmel homla kan være lige ubereinelig som ein telefonselger som ska lure på dæ noe ny strøym. Uansett åssen du prøve å finte dæ onna, så finne di ein ny måde å dra dæ inn i ein meget utrivelig atmosfære. Her om daen så fekk æ ein sånn telefon…jaaaaaa! æ va høflig, jaffal te å bjønne med. Det tok an ca 37 sekunder å dytte mæ øve i ein pøl a eder å galle. Det gjekk ikkje bare enn at æ revna på fyren…totalt. Æ avslutta med å “sei” at æ ska ikkje ha strøym, æ vil hellår ikkje preke meir med dæ!. Æ tenkta at dett var dett, men neidå. Så seie selgeren: vil du hellår tale med ein ann ein her? Dinnnngggg, så røyg hovedsikringen…

ok…tebage te “Svimle Snåvlesen” å betjent Bie…

Æ he ein snigans mistanke om at denna bia måtte ha ein slags lensmannsmyndighed i detta blomsterbeddet, for nå va ho ånkli på hugget. Ikkje vett æ om ho hadde målt farten te homla idet den kåm inn for landing, men ho slapp ikkje “Snåvlesen” ud a synet. Så fort homla prøvde sæ på et brudd så va ho der med ett.

Et par natteravner va øu kjapt på pletten for å prøve å roe ner homlas flukt, men det va fånyttes. Ho fløy totalt på måfå, å va mest umulig å ta igjen.

Æ så at ho føyg rondt garasjen, då tok æ snarveien igjennom jordbærågåren å klarte å ta ho igjen hittmed søppeldunkane. Då hadde ho gjedd sæ i kast med ein geitrams. Va lur øu denna homla, for på geitramsen så va der jo i hondrevis a andre homler, så videre jakt va komplett umøuli å gjennomføre.

Å sånn ædde vel med strøymselgere øu…sikkårt mange flinke å høflige, men innimellom sidde der ein svimmel jækel kamuflert ..

Både mæ å betjent Bie ga opp videre undersøkelser på detta stadiet…