Nokkedalstjønna

Jøudå, idag føyg mi te skogs. Når bånnane seie ja te å ta avsted, så æ det bare å kaste sæ rondt.

Æ hadde fått et tips a Arve Hendriksen om at der va ei tjønn oppi her æ burde besøge. I si tid så hadde der vært ein meget ivrig bever der, å satt forskrekkelig møe onnår vann. Ette beveren hadde reist/skåden, å dammen ikkje lengår holdt tett, så hadde landskabet rondt denna tjønna blitt te noe heilt spesielt. Så det va målet for dagens tur.

Litt bratt te å bjønne med, men så va det egentlig himla greit å gå. Ingen a oss hadde gått denna turen før, så det blei litt på gefylen å litt på måfå.

Mi fant ettehvert noe som konne minne om ein sti, den tok oss et godt stykke på vei, men så blei det ennå meir på måfå. Noe a sjarmen va å gå på måfå. Latteren sadd laust, det viste sæ at ikkje alle va utstyrt med innebygget kompass 😉

Mi kom ettehvert fram te denna sagnomsuste tjønna, å rektig nok så va det meget spesiell natur rondt der. Mi fant ud at ein femminutt va på sin plass, her måtte der utforskes.