Å kave rondt i noen mørke tunneller er nok ikkje for alle, noen vil sikkårt meine at detten bare æ nøudent.
Ta med ei løkt, hadde Terje sagt…Nå hadde æ ei løkt liggans i bilen som sikkårt virka. Jøuda, den virka bittesyn. Der finnes nok telys som lyse opp betraktelig meir enn denna løkta, men det hadde æ jo gløymt.
«Bare gå dykken i forveien, æ ter dykken igjen inni fjellet»…æ trækte voldsomt på at æ sa detten. Ingenting så æ inni mørke, absolutt ingenting! Gjekk å blinka med blitzen for å finne ud a å henne deia tunnellane gjekk. Når æ omsider trudde at æ hadde peiling så kom æ tebage te der æ hadde bjønt…igjen å igjen.
Noen gånge så klarte æ å blitze mæsjøl i trynet…då va det bare å sette sæ ner å vente…løghaue!
Ettehvert så fekk æ los på noen med løkt, då klarte æ øu å finne noen sabla kule plasse å fotografere.
Mi stanga oss rundtomforbi inni detten fjellet i et par timer, Heine klarte te å med å skrømme vanne a ei hellår mørkredd frøken…det va jo ikkje med vilje, vil æ tru…
.
Ein spennans plass va det å gå tur på, klare greit å slå ihjel ein ettermiddag på sånnein plass.
På vei heimøve så blei det øu bråstopp med ei gammel løe, det pleie å være sabla gøye å knipse, å denna va himla tøff. Det gjynga gått i gålvet, så denne he nok sett sine beste dager. Men nå veie jo undertegnede lige møe som ei hallfoll pakke med Nitadals tennstikker så æ tok kjangsen på æ krybe inn
Hausvikodden Fort finne dykken langt uddi Rossfjorden, verkelig verd ein tur
0 kommentarer