«Røtter» fra «Vennesla med Åpne sanser»

RØTTER

Det er røttene som gir furua livet. De tykke solide røttene strekker seg
ut fra stammen. Så langt som nødvendig, slik at de kan suge opp næring og vann
til stammen, greiner og nåler.

Når treet nesten vokser på steingrunn så søker røttene
ut for å gi det best mulig vekstvilkår. For å gi best mulig stabilitet strekker
de seg ut til alle sider, om nødvendig i friluft rett på fjellet, inntil de
finner et sted å søke vann og næring. Dess mer karrig og forblåst det er dess
mer utvikler rotsystemet seg for å kompensere. 

Får en til å tenke på våre egne røtter… Vårt opphav, våre forfedre og
formødre… Kanskje lettest å falle i slike tanker for de av oss som har mistet
“røttene” våre… De som gav oss den trygge oppveksten i enkle proletarhjem i
Vennesla på 60 og 70 tallet. De som selv under karrige kår klart å skape et
trygt og godt hjem der vi følte at vi ikke manglet noe.

De bunnsolide røttene
som klamret seg fast i hverdagslivets trivialiteter og snudde og vendte på alt
for vår skyld. Det vi manglet i jordisk gods og gull fikk vi så mangfoldig
igjen i tid og kjærlighet. På samme måte som furua sine røtter sprer seg ut
over karrig mark og blir lange, tykke og solide, tror jeg våre foreldre brukte
all sin energi på det samme. Som våre røtter strekte de seg utover skrinne kår
og utnyttet alle muligheter for å bli et tykt og solig fundament for vår
oppvekst.

Du kan laste ned dette arket i pdf her
Download RØTTER

…dei beste helsin frå Øyvind og Ingvald